Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av automatisk trafikkontroll (ATK) – En oppdatering

Description

Høy fart er ofte en medvirkende faktor til at dødsulykker skjer, og er av stor betydning for hvilket skadeomfang dødsulykker får. Høy fart kategoriseres i Statens vegvesens Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken (Statens vegvesens rapporter nr. 1014, 2024) som høy fart etter forholdene, fart over fartsgrensen, og fart godt over fartsgrensen. Høy fart har vært medvirkende til at ulykken skjedde i 24 ulykker (25 pst.) i 2023. Av disse ulykkene har høy fart etter forholdene vært medvirkende i 3 ulykker, fart over fartsgrensen i 11 ulykker og fart godt over fartsgrensen i 10 ulykker. I perioden 2014-2023 har det i gjennomsnitt vært 33 ulykker per år hvor høy fart har vært medvirkende til at ulykken har skjedd, det utgjør 32 pst av alle dødsulykker på veinettet. Automatisk trafikkontroll (ATK) er et egnet trafikksikkerhetstiltak på steder hvor det er særlig viktig at fartsgrensen overholdes. De fysiske boksene er alltid varslet ved skilting, og har en hastighetsreduserende effekt uavhengig av om de er påskrudd eller ikke. Tiltaket er også spesielt ved at det kun påvirker de trafikantene som beveger seg over tillatt hastighet på stedet, og ikke de som holder fartsgrensen. ATK kan derfor ha påvirkningskraft på ulykker hvor medvirkende årsak er fart over fartsgrensen og fart godt over fartsgrensen, men ikke på ulykker hvor medvirkende årsak er for høy fart etter forholdene. Effekten av punkt- og streknings ATK på ulykker i Norge ble evaluert av Transportøkonomisk institutt (TØI) i 2014 (TØI rapport 1339/2014 og 1384/2014). Siden den gang har det skjedd endringer med hensyn til trafikkarbeidet, veinettet og bruken av ATK. Samferdselsdepartementet ønsker derfor at evalueringen av effekten på ulykker ved bruk av punkt- og streknings-ATK skal oppdateres. Endelig leveringsfrist for avtalen er 1.12.2025. Anslått verdi for anskaffelsen er kr 1 000 000 ekskl. mva.